Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for å kutte utslipp i matsystemet

Abstract

I denne rapporten undersøker vi i hvilken grad offentlige innkjøp av mat og drikke kan benyttes som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Hvor slagkraftig offentlige innkjøp er i å bidra til kostholdsendringer og reduserte klimagassutslipp er avhengig av hvilke mål som settes innenfor offentlig virksomhet og hvordan disse målene blir implementert. Rapporten tar for seg følgende:

1) Beregning av klimaeffekter for ulike scenarier for Oslo kommune sitt mål om å halvere kjøttforbruket i kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023 2) Oppskalering av disse resultatene til kommuner og fylkeskommuner på nasjonalt nivå 3) Analyse av gjennomførbarheten av denne typen tiltak gjennom en litteraturgjennomgang, kvalitative dybdeintervjuer med nøkkelpersoner, og en casestudie av sykehjemsetaten i Oslo kommune.

Resultatene viser at offentlig innkjøp av mat og drikke i kommuner og fylkeskommuner utgjør, med rundt 376 tusen tonn CO2-ekvivalenter, litt over 4% av de totale, samlede klimagassutslippene fra mat i Norge. Ulike scenarier som enten reduserer innkjøpt kjøttmengde eller utslippene fra innkjøpt kjøtt med 50%, viser at utslippene til matinnkjøp kan endres med mellom +2 og -20%, avhengig av hva slags kjøtt (lavutslipps- eller høyutslipps) som blir redusert og hva man erstatter denne reduksjonen med.

Ved å kombinere tiltak som adresserer kostholdsendringer, reduksjon av matsvinn og å skifte ut en del av kjøttet i blandingsprodukter med linser eller bønner, kan det oppnås en utslippsreduksjon på mellom 11 og 27% av de totale utslippene til offentlig matinnkjøp, som tilsvarer en utslippsreduksjon på mellom 40 tusen og 100 tusen tonn CO2-ekvivalenter, ved umiddelbar implementering. Virkemidlet har ytterlige potensiale ved at offentlige virksomheter kan påvirke utslipp i produksjon og andre ledd, samt i privatdrevne kantiner bla. gjennom å stille innkjøpskrav som inkluderer utslippsreduksjon. Utslippskutt gir ikke noe store konsekvenser for kostnadene, med mindre kjøtt erstattes i stor grad med belgfrukter, som kan gi en kostnadsbesparelse på rundt 8%.

Det er derimot en del viktige barrierer og forutsetninger for en slik måloppnåelse, og det er ikke en enkel løsning som passer alle. Ulike etater må ta ulike hensyn, inkludert helhetlig ernæring, økonomiske forhold og rutiner og vaner, som vil gjøre det enten lettere eller mer utfordrende å gjennomføre tiltak i f.eks. kantiner i videregående skoler enn i sykehjemsetaten. Aksept vil variere for ulike tiltak, avhengig av hvor stor endringene vil være. Blant annet er følgende forhold viktige for at tiltak kan gjennomføres med suksess:

• Overordnet vedtak med tydelige målsetninger, kommunikasjon som gir god forståelse for hvorfor tiltak gjennomføres, og klare føringer for hvordan målene skal oppnås • Involvering og tydelig ansvarstaking på de ulike nivåene i «kommandolinjen» • Verktøy og rutiner for å dokumentere innkjøp må tilpasses klimahensyn for å kunne bidra til økt forståelse og måloppnåelse. • Matglede med fokus på gode smaker, og en helhetlig tilnærming med menyer som har «klima» og helsegevinster som positive bieffekter kan gi økt aksept for endringer i matinnkjøp.

Ulike usikkerheter i tallmaterialet gjør det vanskelig å fastsette endelig klimaeffekt av offentlig innkjøp av mat og drikke, men gitt innkjøpskrav som går over landegrenser, og en foregangsrolle til det offentlige som kan inspirere det private, og påvirke holdninger utover matvalg, kan effekten bli betydelig.