Nasjonale drivkrefter i USAs klimapolitikk

Abstract

Da Obama overtok som president i 2009, var ett av hovedmålene å styrke amerikansk klimapolitikk. Fem år senere er målet fortsatt ikke blitt realisert. For å forklare denne manglende måloppnåelsen undersøker vi tre forhold: Først analyserer vi koalisjonsbyggingsstrategiene som ble brukt i Kongressen for å bygge bro over tradisjonelle konfliktlinjer i amerikansk klimapolitikk, og finner at det var nær umulig for senatsledelsen å bygge kompromisser som kunne mobilisere nok støttespillere for en klimalov. Deretter undersøker vi hvordan tre begivenheter påvirket debatten mellom lovgiverne og forsterket konfliktlinjene: Etableringen av «Tea Party»-bevegelsen, «Deepwater Horizon»-ulykken i Mexicogulfen samt finanskrisens påvirkning på folks holdninger til klimaproblemet. For det tredje undersøker vi hvilke implikasjoner Obama-administrasjonens klimapolitikk har for utsiktene til amerikansk deltakelse i en internasjonal klimaavtale. Amerikansk deltakelse i internasjonalt samarbeid er sterkt avhengig av politikken som føres på nasjonalt nivå, og vi finner at de dype konfliktene rundt klimapolitikken i Kongressen betyr at det er svært lite sannsynlig at USA vil slutte seg til en internasjonal klimaavtale i overskuelig framtid.