Bergens klimagassutslipp mot 2030 - Referansebane og mulighetsscenarier
Report
Published version
Date
2020-10Metadata
Show full item recordCollections
- CICERO Reports [215]
Abstract
CICERO og TØI har laget en modell for framskrivinger av klimagassutslipp i Bergen, på oppdrag fra Bergen kommune. Modellen er brukt til å konstruere en referansebane for klimagassutslipp fram til 2030, og tre mulighetsscenarier med utslippsreduserende tiltak. Referansebanen gir et anslag for utviklingen av utslippene i et scenario uten nye virkemidler utover det som var vedtatt innen utgangen
av 2018 eller dem som ligger i Bergen kommunes klimabudsjett. Mulighetsscenariene representerer stigende ambisjonsnivåer for utslippsreduksjoner, fra Bergens nåværende klimabudsjett, til tiltak i Klimakur 2030, til «radikale» tiltak som forsøker å kutte gjenværende utslipp så mye som rimelig mulig, og samtidig illustrerer hvilke områder som vil være særlig utfordrende for å nå Bergen
kommunes mål om fossilfritt Bergen i 2030
Utslippene i referansebanen går ned med 19 prosent fra 2018 til 2030, hovedsakelig som følge av økende elbilandel gjennom perioden, samt økt biodrivstoffandel fram mot 2020 og nasjonalt forbud mot fossil oljefyring fra 2020. Det er imidlertid stor usikkerhet, med kvantifisert usikkerhet som strekker seg fra en marginal økning i utslippene fram mot 2030, til en nedgang på over 30 prosent. Tiltakene i klimabudsjettet (utenom karbonfangst i avfallsforbrenning) reduserer utslippene i 2030 med 13 prosent i forhold til
referansebanen. Utvalgte tiltak fra Klimakur 2030 (inkludert karbonfangst i avfallsforbrenning) i tillegg til klimabudsjettiltakene reduserer utslippene i 2030 ned til 42 prosent under referansebanen. Mer drastiske reduksjoner krever kraftigere midler, som forbud mot kjøring med fossile biler, påbud om elektrifisering eller 100 prosent biodiesel for dieseldrevne motorredskaper, og påbud om bruk av landstrøm for alle skip med fossil drift. Selv i det mest ambisiøse scenariet gjenstår ca. 110 tusen tonn CO2-ekvivalenter, hovedsakelig fra skipsfart (utenfor havn) og fra industri. For skipsfart er ytterligere tiltak på grensen av det teknisk og politisk mulige innenfor den aktuelle tidsrammen, mens tiltak i industrisektoren ikke er evaluert innenfor rammene av dette oppdraget på grunn av mangel på data om hvilke aktiviteter utslippene stammer fra.