| dc.description.abstract | Det pågår en global oppvarming som kan komme til å få betydelige konsekvenser for det norske samfunn og for norsk natur. Selv om det foreligger en del kunnskap om effekter av klimaendringer, er denne i stor grad fragmentert, sektororientert og løsrevet fra norsk klimapolitikk så vel som andre samfunnsutfordringer i Norge.
Rapporten vurderer behovet for å få en samlet oversikt over kunnskapen om konsekvenser av klimaendringer i Norge på tvers av samfunnssektorene, og skisserer hovedtemaer for en helhetlig nasjonal strategi for tilpasning til klimaendringer. Rapporten vurderer alternative måter å organisere dette arbeidet på. Den bygger på erfaringer fra tilsvarende utredninger i andre land, regioner og økosystemer, samt nyere litteratur omkring klimatilpasning.
Effekter av klimaendringer er en funksjon av eksponering, følsomhet og tilpasningsevne. Det er derfor ikke gitt at konsekvensene blir størst i de områdene som får de største absolutte klimaendringene. Like viktig er hvor sårbare natur og samfunn er, og hvilken evne de har til å tilpasse seg nye utfordringer. Blant faktorene som understreker behovet for en helhetlig tilpasningsstrategi er:
• Klimaendringer påvirker alle deler av samfunnet, og selv om endringene kan være positive vil endringsprosessene medføre utfordringer.
• Økende evne til å nedskalere klimascenarier, og derved økende kunnskap om hvilken risiko klimaendringer utgjør på regionalt og lokalt nivå.
• Valg som gjøres i dag, for eksempel for investeringer i veier, bygninger og tekniske anlegg, vil påvirke vår sårbarhet og evne til å omstille oss for lang tid framover.
• Det er økende delegering av ansvar til norske kommuner i områder som er relevante for klimatilpasning, men det er uklart i hvor stor grad kommunene har motivasjon og økonomisk evne til å følge opp.
Rapporten skisserer tre alternative modeller for mulig organisering av en nasjonal prosess for forskning, utredning og kommunikasjon om klimatilpasning:
1. Forvaltningsledet prosess,
2. Prosess ledet av faginstitusjon, og
3. Forskningsbasert prosess.
En strategi for klimatilpasning er avhengig av gjensidig tillit og felles forståelse mellom forskere, offentlig forvaltning og interessenter innen privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Faglig uavhengighet er spesielt viktig i et område med mange koblinger mellom politikk og vitenskap. Alle modellene bygger på prinsipper om deltagelse, tverrfaglig tilnærming, kobling til andre relevante forvaltningsprosesser, felles rammeverk og å bygge på erfaringer med dagens klimavariasjoner. Det legges særlig vekt på behovet for en innfasing, og at man i en innledningsfase utfører en fortløpende evaluering og gjør nødvendige justeringer underveis. Modellene varierer med hensyn på, blant annet, relasjoner mellom forskning og forvaltning, relasjoner til interessenter på ulike nivåer, regional variasjon og grad av fleksibilitet. | nb_NO |
