| dc.description.abstract | Denne rapporten viser at kommunene besitter viktige klimavirkemidler og at potensialet for det lokale klimaarbeidet er av betydning. De spiller en viktig rolle i reduksjon av utslipp knyttet til valg av boligmønster og energibruk i bygg, fra mobile kilder, avfallssektoren og landbruket, i tillegg til egen drift. Det er viktig å understreke at virkemidler som kommunene besitter, kan bidra til å fylle ”hull” i det nasjonale klimavirkemiddelapparatet, for eksempel landbruk og avfall.
Det totale reduksjonspotensialet er usikkert. Et anslag basert på kommunenes klimaplaner er 6 millioner tonn. Dette gir et reduksjonspotensial på om lag 11 prosent av de nasjonale utslippene i 2002.
Flere kommunale virkemidler er derimot viktigere i et mer langsiktig perspektiv. Kommunal arealplanlegging kan ha stor betydning for det framtidige utslippsnivået. Videre kan bedre samspill mellom bl.a. arealplanlegging og nasjonale virkemidler gi økt effekt. Kommunene besitter også virkemidler som kan bidra til å motivere til endrede holdninger, atferd, vaner og livsstil gjennom lokale informasjonstiltak og medvirkningsprosesser. Dette kan også øke handlingsrommet for statlig virkemiddel-bruk gjennom styrket aksept for klimavirkemidler, f.eks. økt bruk av avgifter knyttet til klimagassutslipp.
Imidlertid finnes det en rekke hindringer for å utløse potensialet for lokale utslippsreduksjoner, bl.a. manglende avklaring av kommunenes rolle, mangel på langsiktighet i statlige mål og bevilgninger til kommunene, manglende kompetanse og knappe midler. Statlig tilrettelegging og insentiver er av stor betydning for å bidra til økt klimainnsats fra kommunene. | nb_NO |
