EUs energi- og klimaunion: En analyse av et utvidet klimasamarbeid mellom Norge og EU

Abstract

Dette arbeidsnotatet gir en kort gjennomgang av norsk klimapolitisk debatt anno 2018. Det redegjøres for hvordan EUs energi- og klimapolitikk etterhvert er blitt stadig mer integrert, og hvordan EUs energiunion vil ha betydning også for Norge. Regjeringen Solberg la i juni 2017 frem Stortingsmelding 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Denne bygget videre på regjeringens første klimamelding fra 2015, hvor regjeringen foreslo å samarbeide med EU om å oppfylle det norske Parismålet. Regjeringen Solberg er nå i forhandlinger med EU om et tettere klimasamarbeid. Notatet diskuterer hvilke områder som berøres av et utvidet klimasamarbeid, og mulige forhandlingsutfall. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. Parismålet og Norges deltakelse i EUs kvotesystem vil bestå uansett om Norge velger å gå fullt inn i en klimaunion eller et løsere klimasamarbeid. Avtaleformen (union eller samarbeid) kan ha konsekvenser for eventuelt nye klimamål og oppfølgingen av disse. Som fullverdig medlem av en klimaunion, vil Norges klimamål kunne komme til å følge av EUs nye mål. I et løsere klimasamarbeid, vil Norge sette egne målsettinger. Notatet diskuterer også eventuelle konsekvenser for Norges oppfyllelse av bidraget til Parisavtalen dersom EU og Norge ikke skulle lykkes med å komme til enighet om et tettere klimasamarbeid.