Show simple item record

dc.contributor.authorKasa, Sjurnb_NO
dc.date.accessioned2014-03-17T14:28:47Z
dc.date.available2014-03-17T14:28:47Z
dc.date.issued2000nb_NO
dc.identifier.issn0804-4511nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/191814
dc.description.abstractMens bruken av avgifter som virkemiddel i klimapolitikken overfor næringslivet har hatt motvind i Norge de siste årene, har flere europeiske land siden begynnelsen av 90-tallet vist stigende interesse for å skattlegge utslippene fra sine bedrifter. Det er også en økende interesse i EU sentralt for å benytte avgifter som virkemiddel. Nedenfor følger en kortfattet oversikt over klimarelaterte avgifter i noen europeiske land. Det er et særlig fokus på noen av de "grønne" (og rike) statene innenfor EU som har hatt den raskeste utviklingen i bruken av miljøavgifter i klimapolitikken på 90-tallet; nemlig Tyskland, Danmark og Nederland. I tillegg til disse tar jeg for meg Storbritannia, der avgifter nylig har blitt en viktig del av virkemiddelbruken. En viktig hensikt med dette notatet er å bringe et komparativt perspektiv inn i den norske debatten om miljøavgifter og klima. I Norge har enkelte aktører beskrevet forsøkene på å satse på avgifter som virkemiddel overfor industrien som "særnorsk". Derfor vil virkemiddelbruken overfor industrien få spesiell oppmerksomhet. En viktig konklusjon fra dette notatet er at avgifter i stigende, om enn varierende grad er et virkemiddel som anvendes av viktige europeiske land overfor industri og næringsliv. I tillegg kan notatet gi aktuell bakgrunnsinformasjon for den pågående gasskraftdebatten i Norge. Ser man på alle disse landene, foregår det en omfattende satsing på mindre karbonintensive energikilder og forskjellige tiltak for å redusere kullets andel av energibruk og energiforsyning er allerede underveis. I tillegg til satsingen på fornybar energi, foregår det en betydelig overgang fra bruk av kull til naturgass i energiforsyningen, og en intensiv utbygging av gassdrevne kraftvarmeverk med høy energiutnyttelse. Det er naturligvis derfor et åpent spørsmål om norsk gasskraft vil bidra i særlig grad til den prosessen som nå foregår i retning av reduksjon av kullkraft i Europa, og også om eksporten av gasskraft til land som er i ferd med å utvide kapasiteten til effektive kraftvarmeverk basert på gass.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherCICERO Center for International Climate and Environmental Research - Oslonb_NO
dc.relation.ispartofCICERO Policy Note
dc.relation.ispartofseries2000:01
dc.titleAvgifter som virkemiddel i klimapolitikken i noen europeiske landnb_NO
dc.typeWorking papernb_NO
dc.source.pagenumbernb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record