| dc.description.abstract | Klimakonvensjonen har i tiden etter 1992 utviklet seg til å bli ett av de mest betydningsfulle resultater fra Rio-møtet. I juni 1996 hadde 159 land underskrevet Klimakonvensjonen, noe som i seg selv indikerer dens betydning. Norge spilte en pådriverrolle i forhandlingene om Klimakonvensjonen, og hadde betydelig innflytelse i forhold til spørsmål om felles gjennomføring, understreking av behov for en rettferdig byrdefordeling, samt målet om kostnadseffektivitet.
Siden slutten av 1980-tallet har Norge iverksatt en lang rekke klimatiltak. Noen tiltak er motivert av klimaavtalen, mens andre sannsynligvis ikke egentlig er direkte oppfølging av Klimakonvensjonen, men snarere har som formål å realisere egne miljø- og energipolitiske målsetninger. CO2-avgiften ble innført allerede i 1991. En rekke forskjellige tiltak har fulgt senere. Til tross for at effekten av tiltakene fortsatt er usikre, synes det klart at de er utilstrekkelige. Klimagassutslippene stiger i Norge, slik som i mange andre land. Den økende takten i olje- og gassutvinningen fra Nordsjøen og planene om bygging av gasskraftverk på Vestlandet vil gjøre det svært vanskelig for Norge å oppnå målsetningen om stabilisering av CO2-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. I den politiske debatten kritiseres regjeringens olje- og energipolitikk av opposisjonen og miljøbevegelsen.
Norges muligheter for å implementere Klimakonvensjonen vil endres i og med at forpliktelser og tiltaksformer utvikles, og det internasjonale klimasamarbeidet går mot å bli mer krevende og forpliktende. Norge er økonomisk spesielt sårbart overfor internasjonale tiltak og målsetninger som ikke tar høyde for landets særlige posisjon som ledende energieksportør og som produsent av vannkraft. Men som enkelte politikere allerede har påpekt kan hensynet til næringsinteresser også bety at miljøpådriveren Norge risikerer å bli del av den internasjonale klimapolitiske baktropp (Dørum, 1996). I framtiden vil Norge derfor utvilsomt finne det vanskelig å forene sine næringsinteresser i energisektoren med sin pådriverrolle i internasjonal klimapolitikk. | nb_NO |
