Show simple item record

dc.contributor.authorWestskog, Hege
dc.contributor.authorInderberg, Tor Håkon Jackson
dc.contributor.authorSæle, Hanne
dc.contributor.authorWinther, Tanja
dc.date.accessioned2018-04-30T06:44:46Z
dc.date.available2018-04-30T06:44:46Z
dc.date.issued2018-04-30
dc.identifier.issn0804-4562
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2496453
dc.description.abstractProsjektet har hatt som målsetting å identifisere drivkrefter for og barrierer mot at norske husholdningskunder blir plusskunder. Vi har sett på hvorfor noen husholdninger i Norge velger å bli plusskunder, hvilke erfaringer de har, hvordan de bruker energi hjemme og hvordan de oppfatter plusskundeordningen og løsninger som tilbys av sentrale aktører. I tillegg har vi vurdert hvordan et økende antall plusskunder oppfattes og håndteres av sentrale aktører. Funnene fra den norske studien er analysert i lys av utviklingen i Storbritannia og Tyskland for å gi perspektiver på hvordan nasjonal politikk, reguleringer og praksis kan utformes i forhold til det norske markedet for plusskunder. Våre studier viser at: - Dersom det er ønskelig å øke antall plusskunder, er det viktig med et stabilt, generøst, risikoreduserende, forutsigbart og enkelt støttesystem. De mest effektive støttesystemene som dekker disse kravene har vært såkalte Feed-in-Tariffs (FIT). De knytter et forutsigbart støttenivå og enkle byråkratiske prosedyrer til mengden elektrisitet produsert av plusskundene. - Å redusere transaksjonskostnadene er viktig for økningen av antall plusskunder. Betydningen av reduksjon av transaksjonskostnader er tydelig illustrert gjennom de lokale støtteordningene som er utprøvd i Norge. - Sentrale aktører har ulike innfallsvinkler til betydning av plusskunder i energisystemet og ønske om å tilrettelegge for disse kundene. Nettselskapene uttrykker at de ikke ønsker å bremse utviklingen i solcelleteknologi. De har likevel ikke hatt en aktiv markedsføring av solcelleanlegg eller opplegg for å knytte seg til nettet som plusskunde. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har liknende perspektiver, og ser der som sin hovedrolle å arbeide med etablerte (vannkraftbaserte) teknologier og regulatoriske løsninger for disse. De gode forholdene for solenergiproduksjon og behovet for miljømessig bærekraft får interesseorganisasjoner og aktører som fremmer solenergi i Norge til å konkludere at det er viktig å stimulere til økt bruk av solceller i Norge, også gjennom aktiv bruk av støtteordninger. - Generelt i den norske befolkningen oppfattes solceller som en dyr investering og mange har ikke særlig kjennskap til solcelleteknologien. I gjennomsnitt oppga husholdningene som deltok i en representativ spørreundersøkelse om solceller, at de var villige til å betale 9.180 kr for installasjon av et solcelleanlegg. - Motivasjon for å investere i solcelleanlegg blant våre plusskundeinformanter er tredelt. Mange oppgir miljø som en viktig motivasjonsfaktor, andre sier de er interessert i teknologi og ser installasjon av solceller som en mulighet til å dyrke denne interessen. Mange av våre informanter som har flyttet inn i hus utstyrt med solceller uten selv aktivt å ha investert i disse, oppgir komfort som en viktig faktor for husvalget sitt. De ønsker å bo i hus hvor de kan leve komfortable liv uten å tenke mye på strømforbruket. - Ingen av våre informanter påpeker en direkte sammenheng mellom det å få solceller og deres samlede energibruk. Når det gjelder energivaner, påpeker de fleste av informantene at de utnytter muligheten for å flytte forbruket sitt til tidspunkter når solcellene produserer strøm. Videre er solceller en viktig faktor for identitetsbygging. Variasjonen i hva som vektlegges samsvarer med deres motivasjon for å anskaffe solceller/flytte inn i hus med solceller. Studiene våre peker på at veksten i plusskunder i det norske markedet i første rekke vil kunne komme som et resultat av markedskrefter hvor husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller er sentralt sammen med videre teknologisk utvikling av solceller. Husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller kan være betydelig og kan bidra til en vesentlig vekst i dette markedet i årene som kommer. Dette skyldes at solceller er interessant for forskjellige kundegrupper. På bakgrunn av dette ser vi et potensial for en videre brukerdrevet vekst i markedet, men sannsynligvis ikke nok til å gjøre solproduksjon utbredt i norske hjem. Hvorvidt solceller skal få en ytterligere økning i Norge utover den som drives av den markedsmessige og teknologiske utviklingen, synes å være mye opp til myndighetene, og deres ønske om å innføre støtteordninger for denne teknologien.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherCICERO Center for International Climate and Environmental Research - Oslonb_NO
dc.relation.ispartofCICERO Report
dc.relation.ispartofseries2018:04
dc.subjectPlusskundernb_NO
dc.subjectDrivkrefternb_NO
dc.subjectBarrierernb_NO
dc.subjectsollcellepanelnb_NO
dc.titleStrøm fra folket? Drivkrefter og barrierernb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO
dc.identifier.cristin1582402
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 243947/E20nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record