Show simple item record

dc.contributor.authorHoltsmark, Bjartnb_NO
dc.contributor.authorTorvanger, Asbjørnnb_NO
dc.date.accessioned2014-03-17T14:29:59Z
dc.date.available2014-03-17T14:29:59Z
dc.date.issued1999nb_NO
dc.identifier.issn0804-4562nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/192062
dc.description.abstractDenne rapporten behandler problemstillinger relatert til et norsk kvotemarked som er koplet til et internasjonalt kvotemarked under Kyotoprotokollen. Dette betyr ikke at vi tar det for gitt at Kyotoprotokollen noen gang vil tre i kraft og danne basis for et internasjonalt kvotemarked. Tvert i mot understreker vi i kapittel 2 det motsatte. Dersom Kyotoprotokollen ikke trer i kraft vil det i alle fall ikke med det første bli etablert noe internasjonalt kvotemarked og Norge vil heller ikke ha noen juridisk bindende utslippsbegrensning fra 2008 til 2012. En slik utvikling er ikke et helt usannsynlig scenario, men blir likevel ikke behandlet i denne rapporten. Vi fokuserer i hovedsak på den situasjon at Kyotoprotokollen trer i kraft og at det gis muligheter for at et norsk kvotemarked kan integreres i et velfungerende internasjonalt marked. Man kan selvsagt etablere et norsk kvotemarked også i en situasjon hvor Kyotoprotokollen ikke trer i kraft og man derfor ikke får et internasjonalt kvotemarked. Mye av analysen i denne rapporten vil være relevant også for en slik situasjon. Men fordi det først og fremst er i en situasjon med internasjonal kvotehandel at et nasjonalt kvotemarked har noen fordeler i forhold til klimagassavgifter, er det et slikt scenario vi fokuserer på. (Se Hoel (1998) eller Holtsmark (1999) for sammenligning av egenskaper ved avgifter og omsettelige kvoter som virkemidler i klimapolitikken. Denne rapporten inneholder ikke en slik diskusjon.) Dersom Kyotoprotokollen trer i kraft vil det kreves utslippsbegrensende tiltak i de fleste industriland. Blant annet fordi CO2-utslipp foreløpig ikke lar seg rense bort innenfor normale økonomiske rammebetingelser, vil utslippsreduksjonene bare i begrenset grad kunne oppnås gjennom "toppen-av-pipen"-løsninger. (Med "toppen-av-pipen"-løsninger siktes det til installering av renseanlegg eller andre mindre gjennomgripende løsninger. Det motsatte er løsninger hvor produksjonsmetoder endres mer grunnleggende eller hvor man går over til å produsere andre produkter som forbrukerne betrakter som gode substitutter.) Vi tror at utslippsreduksjonene derfor for en stor del vil måtte skje gjennom endringer i både produksjons- og forbruksmønstre. Det er ikke opplagt hvordan disse strukturene eventuelt vil endres. Her kan markedsmekanismen, kvotemarkedets "usynlige hånd", spille en viktig rolle. En kvotepris som fastsettes i et fritt kvotemarked vil sørge for at både produsenter og forbrukere må betale for de utslipp de forårsaker og derfor handler som om de tar hensyn til klimagassenes uheldige virkninger. Vi ønsker i denne forbindelsen å få frem at konkurransevridende gratiskvoter, det vil for eksempel si gratiskvoter tildelt etter kriterier som vil kunne forhindre nedleggelser, virker villedende på "den usynlige hånden" slik at den ikke lenger beveger samfunnet mot en økonomisk struktur som er fornuftig når klimagassutslipp har fått en kostnad som følge av Kyotoprotokollen. Det fører til at det samfunnsøkonomisk sett blir dyrere å innfri Kyotoprotokollen. (Gratiskvoter fører dessuten til at klimapolitikken gir mindre offentlig proveny og dermed reduserte muligheter for doble gevinster. Det er imidlertid et aspekt ved gratiskvoter som ikke behandles i denne rapporten. For nærmere diskusjon av slike aspekter og doble gevinster, se f.eks. Bohm (1997, 1998), Goulder (1995), Holtsmark (1999) eller Pearce (1991).) Forslaget om tildeling av gratiskvoter har sin bakgrunn i bekymring for at norsk prosessindustri kan få svekket konkurransekraft om slike mottiltak ikke iverksettes, kanskje spesielt i en overgangsfase. Endringer i konkurranseforhold må imidlertid sees i lys av Kyotoprotokoll-mekanismene, spesielt kvotehandel mellom land. Denne mekanismen kan sørge for at alle som forårsaker utslipp av klimagasser i industrilandene etterhvert vil stå overfor den samme kostnaden på marginen av å forårsake slike utslipp. For konkurranseutsatt industri er dette viktig fordi det da ikke blir konkurransevridninger på grunn av skjevheter i størrelsen på de nasjonale kvotene. Med et velfungerende internasjonalt kvotemarked vil kvoteprisen bli den samme i alle land uansett hvordan kvotene ble tildelt i utgangspunktet. Dermed svekkes i sterk grad argumentene for å sette i verk mottiltak for å hjelpe industrien i land som mener seg urimelig hardt behandlet i Kyotoprotokollen. På den annen side kan man ikke lukke øynene for at utviklingslandene, i hvert fall ikke i perioden 2008-2012, vil inkluderes i det ordinære kvotemarkedet. Dermed vil utslippsintensiv industri i disse delene av verden i hvertfall i en periode få et konkurransefortrinn. Ettersom også u-landene kan bli pålagt kvoter i overskuelig fremtid er det imidlertid risikabelt for investorer å basere industriinvesteringer på at disse konkurranseskjevhetene vil være varige. Dette taler for at man ikke skal overdrive de problemer Norges innfrielse av Kyotoprotokollen vil forårsake for norsk industri. På den annen side skal man heller ikke se bort fra at parallellt med fremveksten av et velfungerende kvotemarked vil industriland sette i verk nye tiltak for å beskytte sin utslippsintensive industri. Det gjør at det blir dyrere for disse landene å gjennomføre sine forpliktelser i Kyotoprotokollen, men øker også faren for at norsk industri blir rammet. Det er ikke likegyldig for Norge hvordan et internasjonalt regelverk for kvotehandel utformes. Norge er et lite land som trolig vil importere relativt mange kvoter. For Norge er det derfor av vesentlig betydning at kvoteprisen blir så lav som mulig. Dersom mange land innfører ordninger med konkurransevridende gratiskvoter, det vil si kvoter som deles ut vederlagsfritt til industri betinget av fortsatt produksjon eller lignende, reduseres tilbudet av kvoter eller etterspørselen etter dem stiger. Følgelig øker kvoteprisen. Det er viktig å erkjenne fordelene for Norge av at konkurransevridende gratiskvoter blir kjent ulovlig internasjonalt selv om det ut i fra et nasjonalt, distriktspolitisk synspunkt kunne vært en fordel å ha muligheter for slike ordninger. Sentralt i denne rapporten er studien av sammenhengene mellom utdeling av gratiskvoter og nedleggelse. Det vises at gratiskvoter tildelt på grunnlag av historiske utslipp og uten tilleggsbetingelser knyttet til opprettholdelse av aktivitet, ikke vil hindre nedleggelser og heller ikke er konkurransevridende. (Se forøvrig side 22 for en nærmere diskusjon.) Det vises deretter noen eksempler på hvordan man kan lage tildelingskriterier for gratiskvotene for at de skal hindre nedleggelser. Det studeres nærmere hvordan man må utforme disse tildelingskriteriene for at de skal ha størst mulig negativ effekt på antallet nedleggelser. Rapporten er disponert slik: Kapittel 2 ser næmere på de internasjonale forhandlingene i etterkant av partskonferansen i Kyoto og i hvilken grad man ser ut til å lykkes med å i stand et internasjonalt lovverk som kan legge grunnlaget for et velfungerende internasjonalt kvotemarked. Kapittel 3 peker på noen vesentlige gevinster av å ha et velfungerende marked for kvoter og hvordan dette vil påvirke produksjons- og forbruksmønstre, herunder faren for at industri i land med utslippsbegrensninger flyttes til u-land som ikke har utslippsforpliktelser. Kapittel 4 drøfter kort kvotehandel før et internasjonalt marked er etablert. Kapittel 5 analyserer tildeling av gratiskvoter som et mulig virkemiddel for å redusere de negative virkningene på norsk industri. Kapittel 6 konkluderer. I tillegg er et appendiks inkludert hvor vi ser nærmere på konsekvensene av å løse på noen av de forenklende forutsetningene i kapittel 5, blant annet om at kvoteprisen vil være uendret over tid.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherCICERO Center for International Climate and Environmental Research - Oslonb_NO
dc.relation.ispartofCICERO Reportnb_NO
dc.relation.ispartofseriesCICERO Report;1999:06nb_NO
dc.titleKyotoprotokollen som rammeverk for et norsk system for omsettelige kvoternb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumbernb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record